Bærekraftig utvikling er et begrep vi hører overalt – i nyhetene, i politikken og i reklame. Men hva betyr det egentlig, og hvor kommer begrepet fra?
I denne artikkelen får du en enkel forklaring: definisjonen bak begrepet, de tre dimensjonene det bygger på, og hvordan det henger sammen med FNs bærekraftsmål.
Bærekraftig utvikling: fakta i korte trekk
- Definisjon: utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner.
- Begrepet ble kjent gjennom Brundtland-rapporten «Vår felles framtid» i 1987.
- Det bygger på tre dimensjoner: miljø, sosiale forhold og økonomi.
- FNs bærekraftsmål (17 mål, vedtatt i 2015) skal nås innen 2030.
Hva betyr bærekraftig utvikling?
Bærekraftig utvikling handler om å dekke behovene vi har i dag, uten å ødelegge muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket sine.
Enkelt sagt: vi låner jorden av dem som kommer etter oss. Bruker vi opp ressursene eller ødelegger naturen nå, blir det mindre igjen til barn og barnebarn.
Begrepet brukes om alt fra hvordan et land styres til hvordan en bedrift driver eller hvilke valg vi tar i hverdagen.
Hvor kommer begrepet fra?
Begrepet ble kjent gjennom rapporten «Vår felles framtid» (på engelsk Our Common Future), som ble lagt fram i 1987.
Rapporten kom fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som ble ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Derfor kalles den ofte Brundtland-kommisjonen.
Det var her den mest brukte definisjonen ble formulert: en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Denne definisjonen har også fått kritikk for å være vag. Den sier for eksempel ikke tydelig hvilke behov som skal veie tyngst når hensynet til naturen kommer i konflikt med menneskers ønsker om vekst.
De tre dimensjonene
Bærekraftig utvikling bygger på tre deler som må ses i sammenheng. Det er balansen mellom dem som avgjør om noe faktisk er bærekraftig.
Miljømessig bærekraft
Dette handler om å ta vare på naturen og ressursene vi er avhengige av: å redusere forurensning, ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke naturressurser med måte, slik at de også finnes i framtiden.
Sosial bærekraft
Dette handler om å bygge samfunn der alle kan leve gode liv. Det omfatter tilgang til grunnleggende goder som utdanning, helse og bolig, og arbeid mot fattigdom og forskjeller mellom mennesker.
Økonomisk bærekraft
Dette handler om en økonomi som skaper arbeid og velstand over tid, uten at det går på bekostning av miljøet eller mennesker. Poenget er en vekst som kan vare, ikke bare gi gevinst her og nå.
De tre dimensjonene i bærekraftig utvikling
Dimensjon Handler om Eksempler Miljø Å ta vare på natur og ressurser Mindre forurensning, mer fornybar energi, vern av arter Sosiale forhold Gode liv og like muligheter for alle Utdanning, helse, bolig, mindre fattigdom Økonomi En vekst som kan vare over tid Trygge arbeidsplasser uten å skade miljø eller mennesker
FNs bærekraftsmål
Tankegangen fra Brundtland-rapporten lever videre i FNs bærekraftsmål. Dette er verdens felles arbeidsplan for en bedre framtid, vedtatt av FNs medlemsland i 2015.
Målene består av 17 hovedmål og 169 delmål, og de skal etter planen nås innen 2030. De dekker temaer som å utrydde fattigdom og sult, sikre god utdanning og helse, bremse klimaendringene og ta vare på livet i havet og på land.
Det som er nytt sammenlignet med tidligere, er erkjennelsen av at miljø, økonomi og sosiale forhold henger tett sammen og påvirker hverandre. Du kan ikke løse ett av problemene uten å se det i lys av de andre.
Hvorfor er bærekraftig utvikling viktig?
Grunnen er enkel: vi har bare én klode, med en begrenset mengde ressurser.
Fortsetter vi å bruke mer enn naturen klarer å fornye, tømmer vi ressurser og setter både klima og natur under press. Bærekraftig utvikling er et forsøk på å finne en vei framover der både mennesker i dag og framtidige generasjoner kan leve gode liv.
Det handler også om rettferdighet – at godene og ressursene fordeles slik at ikke noen få bruker opp det alle er avhengige av.
Eksempler på bærekraftige tiltak
Bærekraftig utvikling er ikke bare en stor idé; den vises i konkrete valg. Noen vanlige eksempler er:
- Å gå over fra fossil energi (olje, gass og kull) til fornybar energi som sol-, vind- og vannkraft.
- Energieffektivisering, for eksempel bedre isolasjon av bygninger og mer effektive maskiner, slik at vi bruker mindre energi.
- Miljøvennlig produksjon, der varer lages med mindre forurensning og avfall, og der materialer gjenvinnes.
Dette er noen av de temaene FNs bærekraftsmål også bygger på. Er du glad i å lære nye begreper, har vi også forklart hva substantiv og adjektiv er.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er bærekraftig utvikling enkelt forklart?
Det er utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket sine.
Hvor kommer begrepet fra?
Det ble kjent gjennom rapporten «Vår felles framtid» fra 1987, laget av Brundtland-kommisjonen under ledelse av Gro Harlem Brundtland.
Hva er de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling?
Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Noe er bærekraftig når disse tre er i balanse.
Hva er FNs bærekraftsmål?
En global arbeidsplan vedtatt i 2015, med 17 hovedmål og 169 delmål som skal nås innen 2030.
Hvorfor er bærekraftig utvikling viktig?
Fordi vi har begrensede ressurser og bare én klode. Bruker vi mer enn naturen fornyer, rammer det klima, natur og framtidige generasjoner.
Hva kan man selv gjøre?
Vanlige tiltak er å spare energi, velge fornybar energi, redusere avfall og gjenvinne mer – både hjemme og i arbeidslivet.