Substantiv er en av de mest grunnleggende ordklassene i norsk, og noe av det første man lærer i grammatikken. Men hva er egentlig et substantiv, og hvordan bruker man det riktig?
I denne artikkelen får du en enkel forklaring med eksempler: hva et substantiv er, hvilke typer som finnes, de tre kjønnene, og hvordan substantiver bøyes i setninger.
Substantiv: fakta i korte trekk
- Et substantiv navngir en person, et sted, en ting, et dyr, en følelse eller en idé.
- Substantiver deles i egennavn (Oslo, Maria) og fellesnavn (by, hund).
- Norsk har tre kjønn: hankjønn (en), hunkjønn (ei) og intetkjønn (et).
- Fellesnavn bøyes i tall (entall/flertall) og bestemthet (ubestemt/bestemt form).
Hva er et substantiv?
Et substantiv er et ord som navngir noe: en person, et sted, en ting, et dyr, en følelse eller en idé. Ord som jente, Oslo, bord, hund, kjærlighet og idé er alle substantiver.
En ordklasse er en gruppe ord som oppfører seg likt grammatisk. Substantiver er én slik ordklasse, ved siden av for eksempel verb (som beskriver handlinger) og adjektiver (som beskriver egenskaper).
Et enkelt kjennetegn på norsk: du kan som regel sette en, ei eller et foran et substantiv. Kan du si «en bil» eller «et hus», er ordet et substantiv.
De ulike typene substantiver
Substantiver deles inn på to måter som er nyttige å kjenne til.
Egennavn og fellesnavn
Den viktigste inndelingen er mellom egennavn og fellesnavn.
Et fellesnavn er et felles ord for en type person, ting eller sted. Eksempler er by, jente, hund, bok og lege. Fellesnavn skrives med liten forbokstav (unntatt først i en setning).
Et egennavn er navnet på én bestemt person, ett bestemt sted eller lignende. Eksempler er Oslo, Norge, Maria og Stortinget. Egennavn skrives alltid med stor forbokstav.
Konkrete og abstrakte substantiver
Fellesnavn kan i tillegg deles inn i konkrete og abstrakte.
Konkrete substantiver er ting vi kan se eller ta på, som bord, sol, hund og stein.
Abstrakte substantiver er ideer, følelser og tilstander vi ikke kan ta på, som kjærlighet, glede og rettferdighet.
Egennavn vs. fellesnavn
Fellesnavn Egennavn Hva det er Generelt ord for en type ting, person eller sted Navnet på noe helt bestemt Forbokstav Liten (unntatt først i setningen) Stor Bøyes? Ja, i tall og bestemthet Vanligvis ikke Eksempler by, jente, hund, bok, lege Oslo, Norge, Maria, Stortinget
De tre kjønnene
På norsk har substantiver et grammatisk kjønn (genus). Kjønnet avgjør hvilken ubestemt artikkel du bruker foran ordet.
De tre kjønnene er hankjønn (en båt), hunkjønn (ei jente) og intetkjønn (et hus).
En nyttig ting å vite: i bokmål er det helt lov å bruke en i stedet for ei foran hunkjønnsord. Du kan altså skrive både «ei jente» og «en jente». Noen dialekter, som bergensdialekten, bruker dessuten bare to kjønn.
Slik bøyes substantiver
At et substantiv bøyes, betyr at det endrer form. Norske fellesnavn bøyes på to måter samtidig: i tall og i bestemthet.
Tall handler om antall: entall (én) eller flertall (flere). Bestemthet handler om vi snakker om noe generelt (ubestemt form) eller noe bestemt (bestemt form).
Til sammen gir dette fire former. Her er ordet hus som eksempel:
- Ubestemt form entall: et hus
- Bestemt form entall: huset
- Ubestemt form flertall: hus
- Bestemt form flertall: husene
Egennavn bøyes derimot vanligvis ikke. Vi sier «Oslo», ikke «Osloet».
Hvorfor bøyning er viktig
Bøyningen bærer mye mening. Forskjellen på «jeg ser en bil» og «jeg ser bilen» ligger bare i bøyningen, men betyr to ulike ting – en hvilken som helst bil, kontra en bestemt bil.
Derfor er det lurt å øve på formene til vanlige substantiver, så du raskt kjenner igjen både entall og flertall og bestemt og ubestemt form.
Sammensatte substantiver
På norsk kan vi sette sammen to eller flere ord til ett nytt substantiv, og de skrives alltid som ett ord.
For eksempel blir fotball satt sammen av fot og ball. Det siste leddet bestemmer kjønnet: siden det heter «en ball», heter det også «en fotball».
Dette er verdt å merke seg, for særskriving (å dele opp sammensatte ord) er en av de vanligste skrivefeilene på norsk. «Lammekotelett» og «lamme kotelett» betyr ikke det samme.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er et substantiv?
Et substantiv er et ord som navngir en person, et sted, en ting, et dyr, en følelse eller en idé – for eksempel jente, Oslo, bord eller glede.
Hva er forskjellen på egennavn og fellesnavn?
Et fellesnavn er et generelt ord for en type ting, som by eller hund, og skrives med liten forbokstav. Et egennavn er navnet på noe bestemt, som Oslo eller Maria, og skrives med stor forbokstav.
Hvor mange kjønn har norske substantiver?
Norsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn (en), hunkjønn (ei) og intetkjønn (et). I bokmål kan hunkjønnsord også ta en.
Hva vil det si at et substantiv bøyes?
At ordet endrer form – i tall (entall/flertall) og bestemthet (ubestemt/bestemt form). Eksempel: et hus, huset, hus, husene.
Hvordan kjenner jeg igjen et substantiv?
Du kan som regel sette en, ei eller et foran det. Kan du si «en bil» eller «et hus», er ordet et substantiv.
Hva er et sammensatt substantiv?
Et substantiv satt sammen av to eller flere ord, skrevet som ett ord – som fotball av fot og ball. Det siste leddet bestemmer kjønnet.