Demokrati er et ord vi hører nesten daglig, men som ikke alltid er lett å forklare med få ord. Hva betyr det egentlig, og hva skal til for at et land faktisk er demokratisk?
I denne artikkelen får du en enkel innføring: hva demokrati betyr, hvilke hovedtyper som finnes, hvilke prinsipper det bygger på, og hvordan folkestyret fungerer i Norge.
Demokrati: fakta i korte trekk
- Demokrati betyr folkestyre – fra gresk demos (folk) og kratos (styre).
- To hovedtyper: direkte demokrati (folkeavstemninger) og representativt demokrati.
- Ekte demokrati krever frie valg, ytringsfrihet, rettsstat og maktfordeling.
- Norge er et representativt demokrati der folket velger representanter til Stortinget.
Hva betyr demokrati?
Ordet demokrati kommer fra gresk: demos betyr «folk» og kratos betyr «styre». Demokrati betyr altså folkestyre – at makten i et land kommer fra folket.
I et demokrati har innbyggerne rett til å være med og bestemme hvordan landet styres, først og fremst gjennom frie valg. De har også rett til å si sin mening, også når de er uenige med dem som styrer.
Det motsatte av demokrati er diktatur, der makten er samlet hos én person eller en liten gruppe, og der folk ofte ikke kan ytre seg fritt.
De to hovedtypene demokrati
Demokrati deles vanligvis inn i to hovedformer, ut fra hvordan folket er med på å bestemme.
Direkte demokrati
I et direkte demokrati er innbyggerne selv med på å avgjøre enkeltsaker, uten mellomledd. Den vanligste formen i moderne samfunn er folkeavstemninger.
Norge har innslag av direkte demokrati. Et kjent eksempel er folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, der flertallet stemte nei.
Representativt demokrati
I et representativt demokrati – også kalt indirekte demokrati – velger folket representanter som tar beslutninger på deres vegne. Dette er den vanligste formen i verden i dag.
Grunnen er praktisk: det ville vært umulig om alle innbyggere skulle stemme over hver eneste sak. I stedet velger vi noen til å gjøre jobben, og kan stemme dem ut ved neste valg hvis vi er misfornøyde.
Direkte vs. representativt demokrati
Direkte demokrati Representativt demokrati Hvem bestemmer? Folket selv, i enkeltsaker Valgte representanter, på folkets vegne Vanlig form Folkeavstemninger Valg til nasjonalforsamling Eksempel EU-avstemningen i Norge (1994) Stortingsvalg i Norge Brukes mest Som innslag i moderne demokratier Hovedformen i de fleste land i dag
Prinsippene et demokrati bygger på
Et land er ikke automatisk demokratisk bare fordi det holder valg. Ekte demokrati hviler på flere prinsipper som må være på plass samtidig.
De viktigste er frie og rettferdige valg, der folk kan stemme på hvem de vil. Videre kreves ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, slik at man trygt kan si sin mening og danne partier og foreninger.
Et demokrati bygger også på rettsstaten – at alle, også de som styrer, må følge loven, og at domstolene er uavhengige. I tillegg står maktfordelingsprinsippet sentralt: makten deles mellom dem som lager lovene, dem som gjennomfører dem, og dem som dømmer etter dem, slik at ingen får all makt alene.
Til slutt handler demokrati også om å beskytte mindretallet. At flertallet bestemmer, betyr ikke at mindretallets grunnleggende rettigheter kan settes til side.
Hvordan demokratiet fungerer i Norge
Norge er et representativt demokrati. Ved valg stemmer folket direkte, og de som velges inn, styrer på vegne av folket.
Innbyggerne velger representanter til Stortinget, som vedtar lovene, og til kommunestyrer og fylkesting lokalt. Tanken om at all legitim makt stammer fra folket, kalles folkesuverenitet, og er et bærende prinsipp i det norske systemet.
Grunnleggende rettigheter som stemmerett, ytringsfrihet og retten til en rettferdig rettergang er dessuten vernet i Grunnloven. Ved stortingsvalg kan alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, stemme.
Fordeler og utfordringer
En stor fordel med demokrati er at makten hviler på folket, og at ingen enkeltperson eller gruppe kan ta full kontroll uten videre. Alle stemmer teller likt, og de som styrer, må stå til ansvar overfor velgerne.
Samtidig har styreformen sine utfordringer. Demokratiske beslutninger kan ta tid, fordi saker må gjennom debatt og avstemninger før noe blir vedtatt. Og det kan være krevende å finne løsninger som mange nok kan enes om.
De fleste vil likevel mene at fordelene veier tyngre: et samfunn der folk kan påvirke sin egen framtid og bytte ut lederne fredelig, gir et vern mot maktmisbruk som andre styreformer mangler.
Er du glad i å lære nye samfunnsbegreper, har vi også forklart hva kultur egentlig er og hva et grunnstoff er.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva betyr demokrati?
Demokrati betyr folkestyre. Ordet kommer fra gresk – demos (folk) og kratos (styre) – og innebærer at makten i et land kommer fra folket.
Hva er forskjellen på direkte og representativt demokrati?
I direkte demokrati bestemmer folket selv i enkeltsaker, for eksempel gjennom folkeavstemninger. I representativt demokrati velger folket representanter som bestemmer på deres vegne.
Hvilken type demokrati har Norge?
Norge er et representativt demokrati. Folket velger representanter til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting.
Er et land demokratisk bare fordi det holder valg?
Nei. Ekte demokrati krever også ytringsfrihet, rettsstat, maktfordeling og vern om mindretallet – ikke bare valg.
Hva er det motsatte av demokrati?
Diktatur, der makten er samlet hos én person eller en liten gruppe, og der friheten til å ytre seg ofte er begrenset.
Hvem har stemmerett ved stortingsvalg i Norge?
Alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, har stemmerett.